NEK400:2014 som er den siste revisjonen av dette regelverket utgjør kanskje det viktigste regelverket som en elektrisk installatør eller en elektriker forholder seg til når vedkommende gjennomfører en elektrisk installasjon i en bolig, eller en annen bygning.
I Norge utgjøres det overordnede regelverket for elektriske installasjoner i bygninger av "Tilsynsloven" og "FEL". På nivå under dette er utgitt NEK:400:2104 som en praktisk forklaring på hvordan sikkerhetskravene i Tilsynsloven og FELkan tilfredsstilles. NEK400:2014 er sånn sett ikke en forskrift, men det er en praktisk anbefaling vedrørende hvordan forskriftskravene kan oppfylles.
Den overordnede elektrofaglige myndigheten i Norge er DSB. DSB gir ut en del elektrofaglige publikasjoner og en regelverk, men DSB gir ikke ut NEK400. Det er det normkommiteen NK64 som gjør på basis av fullmakt fra DSB. Normkommiteen er oppnevnt av "bransjen" og DSB har også med sine representanter.
NEK400:2014 er laget med utgangspunkt i europeiske normer, men det finnes en hel del nasjonale tilpasninger i denne norske utgaven av normsamlingen slik at den formelt sett og også rent praktisk er å betrakte som et norsk regelverk. Spesielt i forbindelse med elektriske installasjoner i boliger, så vil det norske regelveket være en del forskjellig fra det europeiske regelverket. Dette har blant annet å gjøre med at vi har et høyt belastningnivå i vinterhalvåret, i forbindelse med oppvarming og at vi i Norge til dels bruker et fordelingssystem for elektrisk energi som er lite brukt i Europa, det såkalte IT systemet. (I motsetning til det mer brukte TN systemet.)
NEK400:2014 utgjør et forholdsvis komplisert regelverk i praktisk bruk, fordi det egentlig ikke utgjør en "norm", men der i mot en samling med del-normer som må leses og forstås ut i fra sin sammenheng. For å finne ut av en praktisk problemstilling ut i fra NEK400:2014 så er det veldig ofte nødvendig å ikke bare lese ett sted i en del-norm, man må kjenne til og være i stand til å forstå oppbygningen og sammenhengen i hele den normsamlingen som inngår i NEK400.
Det finnes også en forenklet utgave av NEK400 som er beregnet kun for boliger og som kan brukes ut i fra visse begrensninger og visse forutsetninger. (Maks lengde på kabler, osv.) Denne forenklede utgaven av NEK400 heter NEK 400 Bolig: 2011 Teknisk spesifikasjon.
Det finnes også et automatisk beregningsprogram som kan kontrollberegne om elektriske kurser er dimensjonert etter de gjeldende kravene i NEK400:2014, dvs den store og komplette utgaven. Dette beregningsprogrammet heter "FEBDOK".
Hvis vi slår opp og kikker inn i NEK400:2014, så finner vi at den har denne hovedstrukturen:
NEK400-1 Omfang, hensikt og generelle prinsipper.
NEK400-2 Terminologi og definisjoner.
NEK400-4-41 Beskyttelse mot elektrisk sjokk.
NEK400-4-42 Beskytelse mot termiske virkninger.
NEK400-4-43 Beskyttelse mot overstrøm.
NEK400-4-44 Beskyttelse mot overtrøm og elektromagnetiske forstyrelser.
NEK400-5-51 Valg og montasje av elektrisk utstyr. Generelle krav.
NEK400-5-52 Valg og montasje av elektrisk utstyr - Ledningssystemer.
NEK400-5-53 Valg og montasje av elektrisk utstyr - Bryterutstyr, betjening og vern.
NEK400-5-54 Valg og montasje av elektrisk utstyr - Jordingssystemer, beskyttelsesledere og utjemningsforbindelser for beskyttelsesformål.
NEK400-7-701 Områder som inneholder baekar og/eller dusj.
NEK400-7-702 Svømmebassenger og andre bassenger.
NEK400-7-703 Rom og kabinetter som inneholder badstuovner.
NEK400-8-823 Elektriske installasjoner i boliger.
De 10 første punktene lister opp "normens generelle del", dvs de "bestemmelsene" som gjelder "over alt". De fire neste 10-14 er et lite utvalg fra delnormsamlingene NEK400-7 og NEK400-8. Disse delnormsamlingene handler om "spesielle regler" som gjelder bare for spesielle installasjoner. Det er bare gjort et lite utvalg fra disse "spesielle del-normene".
NEK400-7 samlingen er utarbeidet med utgangspunkt i europanormer. NEK400-8 serien er i sin helhet utarbeidet i Norge. Den særnorske del-normen for boliger (NEK400-8-823 - "Bolignormen") medfører at det er et forholdsvis stort avvik mellom de generelle europeiske normene og normkravene for norske boliger.