Det finnes flere måter å beregne eller å fastslå spenningsfallet i en elektrisk kurs.
Man kan for eksempel slå opp i en tabell som viser maksimale kabellengder for et gitt
spenningsfall for eksempel 4 eller 10% Man kan også måle spenningsfallet ved å måle
spenningen i hver ende av kabelen, eller man kan regne det ut, slik som beskrevet under.
1. Enfase eller tofase resistiv belastning.
A. Først så regner vi ut resistansen i den doble lederen (Wolframalpha):
B. Så regner vi ut spenningsfallet i kabelen (Wolframalpha) :
2. En eller tofase motorbelastning:
A. Først så regner vi ut resistansen i den doble lederen (Wolframalpha).
B. Så regner vi ut spenningsfallet i kabelen (Wolframalpha).
3. Trefase resistiv belastning:
A. Først så segner vi ut resistansen i den ene lederen (Wolframalpha):
B. Så regner vi ut spenningsfallet i kabelen (Wolframalpha):
4. Trefase motorbelastning:
A. Først så regner vi ut resistansen i den ene lederen (Wolframalpha):
B. Så regner vi ut spenningsfallet i kabelen (Wolframalpha):
Note: Impedansen til en kabel har egentlig en resistiv og en kapasitiv komponent. I formlene
over så er det bare tatt hensyn til den resitive komponenten. Dette gir en vanligvis en nøyaktighet
som er god nok for de forholdsvis korte kabelstrekkene man typisk finner inne i en bygning.
(Nøyaktighet > 2 %)