Regelverket innenfor det elektrofaglige området er bygd opp i et hierarki.
På øverste nivå så finner vi et par lovtekster. Lovtekstene inneholder imidlertid generelle krav og slår fast generelle prinsipper uten noen nærmere beskrivelse av hvordan den praktiske tekniske gjennomføringen skal være. Samtidig så har lovtekstene karakter av å være "fullmaktslover" som gir "underordnede organer" fullmakt til å utarbeide forskrifter som inneholder mer utdypende og mer presise krav.
Lovtekstene vedtas av Stortinget. Det "underordnde organ" som i mange tilfeller utarbeider de elektrofaglige forskriftene er "Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap - DSB".
På forskrifsnivå så begynner man å nærme seg en klar teknisk formulering at det er mulig å tolke inn et eksakt teknisk innhold, men forskritene beskriver også generelle tekniske prinsipper, og krav til sikkerhet, med en videre henvisning til fglige normer som gir alle praktiske detaljer om hvordan utførelsen og de tekniske løsningene skal være.
Eksempler på viktige forskrifter er "Forskrift for elektriske lavspenningsinstallasjoner - FEL" (Bygninger),
Normene gis ut av en "Normkommite" som formelt sett ikke har noen lovgivningsmyndighet. De norske elektrofaglige normene bygger mye på europanormer.
Normkommiteene har medlemmer som er oppnevnt fra myndighetene og fra ulike bedrifter og elektrofaglige miljøer.